Kjell-Erik har klare oppfatninger om Phuket...

Drømmer du om fantastiske sandstrender, stabilt varmt vær hele året, utrolig billige restauranter, et folkeslag som ikke snakker engelsk, minst 14 timers reise med fly fra Oslo, søppelbefengte veier og gater, og å feriere sammen med et økende antall russere? Da er definitivt Phuket stedet for deg!

"Russisk meny" - et vanlig syn i gatene i Phuket

Vi har forlatt øya Phuket etter seks uker i leilighet nær Karon sentrum. I vårt boligkompleks har vi bodd sammen med mange hyggelige og spennende nordmenn som har delt alt fra reiseerfaringer til kalde pils med oss, flettet håret vårt, og på alle måter sørget for at vi har det bra.

Samtidig har vi stilt oss spørsmålet om hvorfor så mange nordmenn og andre europeere reiser hit år etter år. Hvorfor reiser så mange heller hit enn til Spania eller andre billige ferieland som ligger 10 timer nærmere Norge? Hva er sjarmen med strendene og byene i Phuket, og hvor finnes den?

Vi har bodd i en leilighet i ei gate med både thailendere og turister, gått i nærbutikken, kjøpt vår egen mat og som oftest spist middag på restaurant. Erfaringene ville helt klart vært annerledes om vi hadde bodd på et hotell, der vi kunne fått alt vi trengte servert innenfor portene.

Jeg skal være den første til å innrømme at strendene her er utrolig fine og lange, at det stort sett alltid er fint og varmt her, og at prisene på lokale restauranter er latterlig lave etter norsk målestokk. Vi har spist på gode restauranter, vært på øyturer og Fantasea-show. Men hva mer? Etter seks uker i Karon har jeg ikke latt meg sjarmere av det som spesielt Karon, Kata og Patong har å by på. I sentrum av Karon finner du kun spa, mopedutleie, reisebyråer, skreddere, apotek og noen storkiosker.
  
For oss har det vært sjokkerende å oppdage hvor dårlige engelskkunnskaper innbyggerne i Phuket har. Ingen servitører, butikkpersonale eller sjåfører skjønner annet enn det de har på menyen eller prisoversikten. Det er jammen ikke enkelt å lære noe om stedene vi kommer og hvordan folk lever når de ikke behersker fremmedspråk. Men det er jo en læring i det også…

Alle avtaler vi har gjort med en sjåfør har vi måttet gjenta mange ganger til vi var sikre på at vedkommende har forstått tid og sted. Men det fascinerende er at alle taxisjåførene var til stede den dagen engelsklæreren lærte dem setningen «No have change!» Vi har latt oss imponere over hvilken overraskelse de legger for dagen når de etter en lang dag på jobben, med kontant betaling, leter gjennom vekslepengene og oppdager at de nesten alltid har for lite vekslepenger :-)

På veiene i boligområdene og i sentrum av både Patong, Karon og Kata flyter søppel overalt. Ingen serveringssteder bryr seg om emballasje, tomflasker og annet rask som ligger og flyter. Ingen ser ut til å tenke på at denne forsøplingen får både private eiendommer og offentlige steder til å se ut som søppelhauger. Her kaster folk fra seg søppel der de står, godt vante til at noen kommer og plukker det opp etter dem.
<><> <><> <><>

Slik ser menyer ut på restaranter i Karon!

Men alt kan da ikke være så ille? Neida! De siste fem årene har en helt ny gruppe reisende inntatt Phuket: våre gode naboer russerne! De siste to årene har området nærmest blitt «invadert» av russere. Tar du deg en tur ut på kvelden for å spise middag og se på folkelivet, eller rett og slett en båttur ut til noen av de flotte øyene, må du regne med at to av tre turister du møter er russere! Selv om de er mange og legger igjen mye penger i området, er de veldig upopulære både blant thailenderne selv og andre turister. Dette skyldes i stor grad måten de oppfører seg på.

For eksempel tar de gjerne turen på nærbutikken og kjøper drikke før de går på restaurant. Det er klart det skaper god stemning når man ser at russerne på nabobordet henter fram vodkaen fra handleposen, setter flaska på bordet og forsyner seg. Skål! Thaiene er ikke glad i diskusjoner og bråk. Derfor har de valgt å sette opp skilter og forklaringer overalt, der det står at det ikke er lov å nyte medbragt, samt at all informasjon på menyene er på russisk. Dermed kan ikke russerne lenger nekte å betale for mat de mener er feil, og slik unngås også andre regelbrudd :-)

En annen fin egenskap med de fleste russerne som ferierer i Phuket, er at de er veldig forutsigbare: Når de er med i en gruppe som skal på en utflukt, gjør de alltid det motsatte av det de får beskjed om! De hopper gjerne fra båten de ikke får hoppe fra, de spiser når maten settes på buffeten og skaper generelt god stemning der de er. Ikke en gang de russiske tolkene går foran som gode eksempler, og konsekvensen er at de fleste av dem ikke får beholde jobbene sine lenge. Vi har snakket med turarrangører og restauranteiere som har russerne som sin største inntekskilde, og dermed burde være glade for deres nærvær. Men neida, de sier alle at flesteparten av de russiske gjestene deres er ufordragelige, uhøflige og uvitende.

Vel vitende om hvor utrolig populære russerne er i området, er det ikke spesielt festlig når vi som blonde og bleke nordboere tas for å være russere og servitører tiltaler oss på sine nylig innstuderte gloser på russisk: «Da? Kharasjo!»

Det virker som om myndighetene tar det som en selvfølge at turistene skal fortsette å strømme til. Antall flypassasjerer til Phuket flyplass er økende, så på kort sikt kan det se ut til at de har rett. Vi er spente på utviklingen blant skandinaviske reisende, for mange skandinaver deler våre inntrykk. Flyplassen i Phuket er dimensjonert for å håndtere 6,5 millioner passasjerer årlig, men i 2011 var det 25 % flere som passerte. Planene om å utvide terminalfasilitetene og parkeringskapasiteten er nok en gang utsatt. Det betyr at køer, ventetid og kaos er blitt dagligdags både i pass- og sikkerhetskontrollen. I tillegg til kaoset på flyplassene har også politisk uro og oversvømmelser gjort sitt for at Thailand som reisemål har vært rammet av mange dårlige nyheter.

Men slik synes altså thailandske myndigheter det er helt greit å behandle gjestene sine! De har tross alt klart å bli kvitt backpackerne som satte Thailand på kartet som reisemål på 70- og 80-tallet, og fått tak i mer betalingsvillige turister fra vesten!

Statsministeren i Thailand presenterte forrige uke myndighetenes 5-årsplan for å forsterke sin posisjon som reisemål. Den besto i å gjøre landet til et mer attraktivt mål på konferansemarkedet i India, slik at reiselivsnæringen her får tak i 1 % av Indias 1 200 millioner innbyggere. I tillegg mener reiselivsbransjen i Thailand at konkurransen fra andre land i området nå er så stor at Thailand ikke bare kan selge strender, men også tilby kultur. Her tror jeg det skal en skikkelig holdningsendring til for at Thailand skal nå målene sine! Jeg tror at restauranteiere, bareiere og ikke minst turarrangører er litt bortskjemte, og vet at det alltid kommer turister hit. De trenger ikke gi så mye ekstra service, for «i morgen kommer nye turister til byen og til stedet vårt.»

Maten på lokale restauranter smaker stort sett ganske godt, og prisene er veldig billige for oss nordmenn. Vi fire har betaler uten problemer 180 kr eller mindre om vi går ut for å spise en enkel middag med drikke til. Velger vi å besøke vestlige restauranter, koster det litt mer, men sjelden mer enn 500 kroner om vi skeier skikkelig ut.

I Phuket har prisene på reiser med drosje og «tuk tuk» blitt fordoblet på få år, og de er nå rundt fire ganger høyere enn i Bangkok. Den beryktede «taxi-mafiaen» justerer prisene som den selv vil, og da må man betale mange ganger mer om man vil kjøre taxi på en av årets travle dager.

Servicen? Det spørs hva du forventer… I restaurantene vi har vært i Karon og i Kata virker det som om de ansatte er leie av å møte turister, ingen glød å spore. Men myten om «smilets land» lever i beste velgående! En venn av oss som har bodd lenge her i landet sa det slik: «Får du en thai du møter til å smile naturlig, har du betalt han altfor mye!»



Kilde:

"The Nation" - engelskspråklig avis i Thailand - utgave 31. januar 2012