Vi leier bil noen dager, og nyter friheten i Penang

Vi hadde klart oss uten leiebil siden vi forlot Houston 31. oktober, men etter tre uker i Penang kjente vi suget etter å farte litt rundt. Dagene ble like, og vi hadde lyst til å oppleve mer! Derfor leide vi bil fra onsdag 14. til lørdag 17. mars her i Batu Ferringhi. Prisen for en liten bil var det ikke noe å si på, 456 ringgit (866 kroner) for tre dager. Med en bensinpris på 3,60 kr for literen sier det seg selv at dette var en rimelig investering i vår egen trivsel!
<>

Inngangen til opplevelsesparken i Bukit Merah

Første dag kjørte vi rundt hele øya Penang, kikket litt på nye steder og sto i ettermiddagsrushet! Vi kom oss til slutt til vårt faste kjøpesenter Gurney Plaza, der vi spiste middag, drakk kaffe på Starbucks og kjøpte ei ny barnevogn.

Neste dag la vi ut på langtur, og hadde pakket bagen i tilfelle det ble overnatting. Vi skulle kjøre den nesten to timer lange turen til fastlandet, og sørøstover til Bukit Merah. Her er det en park med badeland, økopark og ei øy hvor de har et rehabiliteringssenter for orangutanger. Denne dagen bestemte vi oss for å se orangutangene, og for å komme dit måtte vi ta båt over til øya deres. Det var skoleferie i Malaysia, og mange barnefamilier i parken disse dagene.

Vi er på vei... rett vei!

Pieren der ferga til orangutangøya går fra

Fin ferge med vester til alle

Her bor orangutangene!

Vel framme på øya fikk vi en kort orientering fra personalet om hva de driver med og hvordan vi skulle oppføre oss. Mange av orangutangene har mistet foreldrene sine og trenger ekstra omsorg. Kort sagt er hensikten med å ha orangutangene beskyttet på øya firedelt: avl, rehabilitering, utdanning og forskning.

Vi skulle få gå gjennom en tunnel og se på de voksne orangutangene. Vi måtte ikke bråke, gjøre brå bevegelser eller ha mat synlig. Dette kunne terge dyrene. Vi var ei gruppe på rundt 15, som fikk en fin tur i tunnelen. Avstanden til dyrene var bare 4-5 meter, og vi fikk absloutt inntrykk av at de trivdes med oppmerksomheten de fikk fra gjestene. De poserte og stilte gjerne opp på bilder :-) En liten ape av den sorten vi kjenner fra nabolaget vårt hadde tydeligvis funnet ut at orangutangene får god mat, og dukket opp til matingen av de større dyrene!

Personalet forberedte oss på møtet med orangutangene

En herlig og avslappet kar

Dyrene på utsiden er bare 4-5 meter unna

De herlige orangutangene har her fått besøk av en sulten ape

Vi fikk også se rommet til de minste orangutangene. Der var en jente, Sara, på nesten ett år og en gutt på halvannet år. De hadde egne kallenavn, gikk med bleier, og tullet fælt med oss da vi kom og kikket inn vinduet. Gutten kastet seg bakover og spilte "død", og jente hoppet opp foran oss og ville drikke av vannflaska vår gjennom vinduet :-)

Henger meg på døra i et håp om at den åpner...

Hei på dere, nordmenn, som står der ute og ser inn på meg :-)

Lenger bort var noen større orangutangbarn. De var tre år, og "gikk i barnehagen". Der lærte de å leke og klatre, og øvet på ting de må kunne når de en gang skal tilbake ut i skogen og klare seg på egen hånd. Vi fikk veldig god informasjon fra guiden vår, som fulgte oss hele veien og svarte på alt vi lurte på. Vi fikk et veldig godt inntrykk av jobben de gjør, og at de legger så fint til rette for at alle dyrene skal få muligheten til å klare seg på egen hånd.

Parken sett fra ferga

Vi forsøkte å finne hotell inne på området, men valgte å kjøre videre til byen Taiping som ligger en halvtimes kjøring fra parken. Her kjørte vi rett på Flemington Hotel, som lå rett ved Taiping Lake Garden og hadde en suite til oss for kun 560 kr natta inkludert frokost! Vi gikk i Skybaren deres på kvelden, og fikk ei god natts søvn på rommet vårt.

Flemington Hotel Taiping. I vinduet øverst til venstre kan
tre medlemmer i familien Gillesen observeres

Fin utsikt fra restauranten

Luringer i bassenget

Basseng på taket med fin utsikt

Småtroll i badekaret

Stor glede når det er lenge mellom hver gang vi har badekar

Neste morgen våknet vi til en fantastisk utsikt over Taiping Lake Garden. Etter frokost måtte fotografen ut og ta noen bilder her, og møtte et brudepar som tok brudebilder i de flotte omgivelsene.

Vi hadde lyst til å se på den lokale dyreparken Taiping Zoo, som skal være en av de beste i sitt slag i Malaysia. Vi tok tog en halvtimes tur gjennom parken. Ingen tvil om at parken har en spennende og variert samling av dyr, og vi så både eksotiske fugler, elefanter, løver, tigre, neshorn, kaniner, giraffer. Dessverre hadde togføreren det så travelt at han ikke tok seg tid til korte fotostopp, som ville gitt oss passasjerer anledning til å skaffe seg noen enda finere minner fra rundturen.

Nikolai og Helmine likte turen veldig godt og syntes det var veldig artig å se alle dyrene. Vi voksne var litt mer skeptiske til fasilitetene, og syntes at noen av dyrene hadde det veldig kummerlig. De sanitære forholdene var rett og slett elendige, uten at vi skal utdype det... Vår erfaring fra Malaysia er at de har mange fine bygg, lekeparker og attraksjoner, men pga dårlig håndtverk og vedlikehold forfaller de etter få år. Det fuktige klimaet og den til tider ekstreme varmen er selvsagt ikke enkle å håndtere, men det virker som om vedlikehold ikke er noe tema mange steder.

På toget som kjører rundt i Taiping Zoo

Neshorn

Elefanter

Flere fargerike fugler fotograferes

Vi følte at vi hadde sett nok av dyreparken, og kjørte fra Taiping tilbake til Bukit Merah. I dag ville vi til vannparken og bade! Møtet med badeparken var spesielt. Vi betalte oss inn, og gikk til garderobene for å skifte. Rundt oss var bare lokale gjester som hadde ferie, og vi vakte oppmerksomhet som de eneste turistene med lyst hår :-) Mest overraskende var at det var total mangel på solsenger og steder å plassere bagene våre. Her i Malaysia sitter ikke familiene ved solsengene, smører seg inn, spiser og drikker og slapper av mellom lek og bading. Nei, her samles de under tak, der det er satt om massevis av stoler og bord. Store familier tar gjerne godt for seg av plassen, så vi hadde med oss tingene dit vi gikk. Konsekvensen var at Eilin og jeg hadde hver sin tur til å passe sakene mens den andre var med ungene.

Jeg ble med Nikolai og Helmine opp på ei sjørøverskute, og da jeg så ut over bassenget nedenfor satt mange familier og kikket på oss. De eksotiske utenlandske. Mange smilte og søkte kontakt med oss. De fleste barna og alle damene var selvsagt dekket av lange plagg, og vi spurte derfor om det var greit om Eilin gikk i bikini... :-) Selvfølgelig er det greit, var svaret, men det føltes ikke naturlig i disse omstendighetene!

Badeklar Helmine i Bukit Merah Water Park

Et lite sår på foten må sjekkes ut

Lek i vann

Etter middag kjørte vi hjem, siden vi visste at turen ville ta oss to timer. Vi fikk kjørt over den flotte 13 kilometer lange Penang Bridge, og lot oss nok en gang overraske og fascinere over trafikken i Penang.

Penang Bridge

Tre biler i bredden selv om veiene bare har to filer...

Typisk blokkbegyggelse i turistområdene i Penang