torsdag 29. mars 2012

Vi svømmer med skilpadder og fargerike fisker i korallrevet

Vi tilbragte de første dagene på den store Perhentian-øya på stranda. Her solte vi oss, bygde mange sandslott og veier, plukket skjell og svømte med fiskene i vannkanten. Hotellet vårt Tuna Bay tilbød 2 timers turer ut i båt, og det hadde vi lyst til å prøve!

Vi går ombord
Fredag 23. mars dro vi avgårde alle fire. Været var fint og bølgene behagelige. Passet oss fint. Vi fikk redningsvester og dykkermasker med snorkel av skipperen. Han tok oss rett ut av hotellet, og kunne etter kort tid vise oss en stor skilpadde som svømte på bunnen. Dybden var rundt 5 meter. Så snart vi nærmet oss, kom skilpadden en snartur opp til overflaten, før den sakte forsvant ned i dypet igjen. Kult!
Ei flott rype jeg møtte ombord...
Skilpadden kommer opp til overflaten for å hilse
Eilin og Helmine klare for nye oppdagelser i vannet
Alle får klar beskjed ved ankomst hotellet om ikke å svømme etter eller berøre skilpaddene. Dette kan stresse dem opp. Selvsagt var det en av våre medpassasjerer som måtte gjøre akkurat det, ikke bra...

Vi dro raskt videre ut til et fyrtårn ute i havet. Tårnet står rett ved en utrolig fin del av korallrevet, og her drev noen friskuser og hoppet! Flere andre båter hadde fraktet glade passasjerer hit i håp om gode opplevelser, og det fikk vi også! Her var sikten i vannet super, og lyset var klart helt ned til bunnen ca 10 meter nede.
Noen tøffinger
Enda en tøffing!
Mens pappa poserer er Nikolai mest opptatt av livet under vann...
Til å begynne med ble vi mest begeistret over å svømme med alle fiskene, i alle mulige farger, som kom helt inn til oss for å se hvem vi var :-) Vi fikk da også hjelp av med å lokke dem fram med loff som hun kastet ut i vannet.


Etter hvert ble vi mer oppmerksomme på livet der nede, alle flotte anemoner i gule og blå farger, som lyste opp på bunnen. Spesielt de blå, som så ut som gigantiske blåbær, var helt utrolig flotte å se på.

Eilin hadde med seg Helmine. Hun fløt rundt sammen med mamma, men ville ikke låne maske og nøyde seg med å studere livet gjennom vannflaten. Det var flott, det også! Nikolai svømte sammen med meg, med svømmebriller. Han syntes det var veldig flott å se på både fisk og alt livet i havet.
Fint å kunne se på livet fra båten etter dagens innsats
Klar for nye eventyr, Helmine?
Etter en liten time dro vi tilbake til området ved hotellet vårt. Også her hoppet vi uti for å se mange fargerike fisker på nært hold, men andre arter enn de vi hadde sett ved fyrtårnet. Like utenfor hotellet oppdaget jeg en svær skilpadde i vannet. Skipperen bråstoppet båten, og alle hoppet uti. Vi holdt oss på godkjent avstand, og etter kort tid var 3-4 andre båter på plass. Alle ville se på denne skilpadden.


Mens Nikolai og jeg drev og svømte rett over skilpadden som var på bunnen, begynte den plutselig å stige mot overflaten. Farten økte betydelig da den begynte å stige i vannet, og vi slet med å holde følge. Den kom opp rundt 5 meter foran oss, og det var en flott opplevelse!

Her lå vi og kavet i vannet utenfor den malaysiske kysten sammen med svære og ville skilpadder, snakk om å oppleve eventyret! Når vi oppholder oss så langt hjemmefra over så lang tid, er det av og til litt vanskelig å huske på hvor heldige vi er. Det som er veldig eksotisk og spesielt å oppleve for oss nordmenn er jo hverdagslig for dem som bor her.
Tuna Bay Island Resort sett fra sjøen
Landsbyen på den lille Perhentian-øya
Vi kunne ikke annet enn å være veldig fornøyde med denne opplevelsen, helt klart en av de aller beste i løpet av 7 måneder på reise verden rundt. For Eilin og meg var det aller fineste at Helmine og Nikolai er så trygge i vannet at de kan dele opplevelsene våre, og faktisk være med på dem. Da får vi alle fire noe vi kan leve på lenge. Opplevelsen av å svømme rundt i et korallrev med en nysgjerrig tre- og femåring i handa kan ikke beskrives, den må oppleves!
De fargerike fiskebåtene tok det rolig denne helgedagen



English summary:

During our 6 days in Perhentian Islands off the northeastern coast of Malaysia, we took a boat trip to snorkel around really large turtles, and swim with colourful fish in the coral reef. For Eilin and myself those were proud moments to share in the water with Helmine and Nikolai.

tirsdag 20. mars 2012

Vi leier bil noen dager, og nyter friheten i Penang

Vi hadde klart oss uten leiebil siden vi forlot Houston 31. oktober, men etter tre uker i Penang kjente vi suget etter å farte litt rundt. Dagene ble like, og vi hadde lyst til å oppleve mer! Derfor leide vi bil fra onsdag 14. til lørdag 17. mars her i Batu Ferringhi. Prisen for en liten bil var det ikke noe å si på, 456 ringgit (866 kroner) for tre dager. Med en bensinpris på 3,60 kr for literen sier det seg selv at dette var en rimelig investering i vår egen trivsel!
<>
Inngangen til opplevelsesparken i Bukit Merah

Første dag kjørte vi rundt hele øya Penang, kikket litt på nye steder og sto i ettermiddagsrushet! Vi kom oss til slutt til vårt faste kjøpesenter Gurney Plaza, der vi spiste middag, drakk kaffe på Starbucks og kjøpte ei ny barnevogn.

Neste dag la vi ut på langtur, og hadde pakket bagen i tilfelle det ble overnatting. Vi skulle kjøre den nesten to timer lange turen til fastlandet, og sørøstover til Bukit Merah. Her er det en park med badeland, økopark og ei øy hvor de har et rehabiliteringssenter for orangutanger. Denne dagen bestemte vi oss for å se orangutangene, og for å komme dit måtte vi ta båt over til øya deres. Det var skoleferie i Malaysia, og mange barnefamilier i parken disse dagene.
Vi er på vei... rett vei!
Pieren der ferga til orangutangøya går fra
Fin ferge med vester til alle
Her bor orangutangene!
Vel framme på øya fikk vi en kort orientering fra personalet om hva de driver med og hvordan vi skulle oppføre oss. Mange av orangutangene har mistet foreldrene sine og trenger ekstra omsorg. Kort sagt er hensikten med å ha orangutangene beskyttet på øya firedelt: avl, rehabilitering, utdanning og forskning.

Vi skulle få gå gjennom en tunnel og se på de voksne orangutangene. Vi måtte ikke bråke, gjøre brå bevegelser eller ha mat synlig. Dette kunne terge dyrene. Vi var ei gruppe på rundt 15, som fikk en fin tur i tunnelen. Avstanden til dyrene var bare 4-5 meter, og vi fikk absloutt inntrykk av at de trivdes med oppmerksomheten de fikk fra gjestene. De poserte og stilte gjerne opp på bilder :-) En liten ape av den sorten vi kjenner fra nabolaget vårt hadde tydeligvis funnet ut at orangutangene får god mat, og dukket opp til matingen av de større dyrene!
Personalet forberedte oss på møtet med orangutangene
En herlig og avslappet kar
Dyrene på utsiden er bare 4-5 meter unna
De herlige orangutangene har her fått besøk av en sulten ape

Vi fikk også se rommet til de minste orangutangene. Der var en jente, Sara, på nesten ett år og en gutt på halvannet år. De hadde egne kallenavn, gikk med bleier, og tullet fælt med oss da vi kom og kikket inn vinduet. Gutten kastet seg bakover og spilte "død", og jente hoppet opp foran oss og ville drikke av vannflaska vår gjennom vinduet :-)

Henger meg på døra i et håp om at den åpner...
Hei på dere, nordmenn, som står der ute og ser inn på meg :-)

Lenger bort var noen større orangutangbarn. De var tre år, og "gikk i barnehagen". Der lærte de å leke og klatre, og øvet på ting de må kunne når de en gang skal tilbake ut i skogen og klare seg på egen hånd. Vi fikk veldig god informasjon fra guiden vår, som fulgte oss hele veien og svarte på alt vi lurte på. Vi fikk et veldig godt inntrykk av jobben de gjør, og at de legger så fint til rette for at alle dyrene skal få muligheten til å klare seg på egen hånd.
Parken sett fra ferga

Vi forsøkte å finne hotell inne på området, men valgte å kjøre videre til byen Taiping som ligger en halvtimes kjøring fra parken. Her kjørte vi rett på Flemington Hotel, som lå rett ved Taiping Lake Garden og hadde en suite til oss for kun 560 kr natta inkludert frokost! Vi gikk i Skybaren deres på kvelden, og fikk ei god natts søvn på rommet vårt.

Flemington Hotel Taiping. I vinduet øverst til venstre kan
tre medlemmer i familien Gillesen observeres
Fin utsikt fra restauranten
Luringer i bassenget
Basseng på taket med fin utsikt
Småtroll i badekaret
Stor glede når det er lenge mellom hver gang vi har badekar

Neste morgen våknet vi til en fantastisk utsikt over Taiping Lake Garden. Etter frokost måtte fotografen ut og ta noen bilder her, og møtte et brudepar som tok brudebilder i de flotte omgivelsene.

Vi hadde lyst til å se på den lokale dyreparken Taiping Zoo, som skal være en av de beste i sitt slag i Malaysia. Vi tok tog en halvtimes tur gjennom parken. Ingen tvil om at parken har en spennende og variert samling av dyr, og vi så både eksotiske fugler, elefanter, løver, tigre, neshorn, kaniner, giraffer. Dessverre hadde togføreren det så travelt at han ikke tok seg tid til korte fotostopp, som ville gitt oss passasjerer anledning til å skaffe seg noen enda finere minner fra rundturen.

Nikolai og Helmine likte turen veldig godt og syntes det var veldig artig å se alle dyrene. Vi voksne var litt mer skeptiske til fasilitetene, og syntes at noen av dyrene hadde det veldig kummerlig. De sanitære forholdene var rett og slett elendige, uten at vi skal utdype det... Vår erfaring fra Malaysia er at de har mange fine bygg, lekeparker og attraksjoner, men pga dårlig håndtverk og vedlikehold forfaller de etter få år. Det fuktige klimaet og den til tider ekstreme varmen er selvsagt ikke enkle å håndtere, men det virker som om vedlikehold ikke er noe tema mange steder.

På toget som kjører rundt i Taiping Zoo
Neshorn
Elefanter
Flere fargerike fugler fotograferes

Vi følte at vi hadde sett nok av dyreparken, og kjørte fra Taiping tilbake til Bukit Merah. I dag ville vi til vannparken og bade! Møtet med badeparken var spesielt. Vi betalte oss inn, og gikk til garderobene for å skifte. Rundt oss var bare lokale gjester som hadde ferie, og vi vakte oppmerksomhet som de eneste turistene med lyst hår :-) Mest overraskende var at det var total mangel på solsenger og steder å plassere bagene våre. Her i Malaysia sitter ikke familiene ved solsengene, smører seg inn, spiser og drikker og slapper av mellom lek og bading. Nei, her samles de under tak, der det er satt om massevis av stoler og bord. Store familier tar gjerne godt for seg av plassen, så vi hadde med oss tingene dit vi gikk. Konsekvensen var at Eilin og jeg hadde hver sin tur til å passe sakene mens den andre var med ungene.

Jeg ble med Nikolai og Helmine opp på ei sjørøverskute, og da jeg så ut over bassenget nedenfor satt mange familier og kikket på oss. De eksotiske utenlandske. Mange smilte og søkte kontakt med oss. De fleste barna og alle damene var selvsagt dekket av lange plagg, og vi spurte derfor om det var greit om Eilin gikk i bikini... :-) Selvfølgelig er det greit, var svaret, men det føltes ikke naturlig i disse omstendighetene!

Badeklar Helmine i Bukit Merah Water Park
Et lite sår på foten må sjekkes ut
Lek i vann
Etter middag kjørte vi hjem, siden vi visste at turen ville ta oss to timer. Vi fikk kjørt over den flotte 13 kilometer lange Penang Bridge, og lot oss nok en gang overraske og fascinere over trafikken i Penang.
Penang Bridge
Tre biler i bredden selv om veiene bare har to filer...
Typisk blokkbegyggelse i turistområdene i Penang

Vi får besøk i Penang av venner fra Tromsø

Allerede mens vi var i San Diego i november 2011 fikk vi vite at våre venner Unn-Doris og Torgeir fra Tromsø skulle komme til Malaysia mens vi oppholdt oss her. De skulle til Kuala Lumpur og Penang, og det klaffet sånn at vi kunne møtes her i Penang.

Vi hadde bestilt norsk mat fra vennene våre, og snille som de er hadde de tatt med baconost, brunost, makrell i tomat, risengrynsgrøt, lesestoff og noen andre småting. Vi ble så glade for at de kunne ta med tingene våre på turen nedover! Det så en stund mørkt ut for turen deres da ett av barna ble syk rett før avreise, men heldigvis kom de seg til Malaysia og Singapore!

Hele flokken samlet til middag siste kvelden

Tirsdag 6. mars var de endelig på plass, og vi syntes det var veldig hyggelig å få besøk i leiligheten vår på Eden Seaview. Unn-Doris og Torgeir hadde med en hel haug med unger, Birk (13), Lykke (10), Jørgen (5) og Linus (3)!
Full fart i bassenger og på sklia

Eden Seaview er et populært sted for fastboende utlendinger og turister slik som oss. Ved bassenget møter vi stort sett pensjonister fra England som vender tilbake hit år etter år. Atmosfæren er rolig og hyggelig, og det skal ikke mye bråk til før "politimannen" blåser i fløyta. Det er navnet vi har gitt den eldre, strenge kineseren som er vakt på området her. Dere kan tro han ble lang i maska da familien Gillesen kom gående ut i badetøyet med storfamilien fra Tromsø på slep :-) Her så han nok for seg uorden og støy...
Lykke skremmer vannet av Birk og Jørgen... 

Men neida, det var ingen grunn til bekymring :-) Tromsøværingene var klare for å sole seg og bade i bassenget! Vi kjente oss igjen fra våre første dager på reise, da vi var i Miami og Pompano Beach i august-september i fjor. Vi syntes det var utrolig hyggelig å dele de fine bassengene med vennene våre, og både ungene og vi voksne storkoste oss denne fine ettermiddagen. Vi ble enige om å møtes til middag på vår favorittrestaurant Ferringhi Garden senere på kvelden.

Ferringhi Garden er en frodig oase som består av en kafe og en restaurant. Ferringhi Coffee åpner tidlig og serverer frokost og lunsj, og utpå ettermiddagen overtar Garden ansvaret for middagen. De har felles kjøkken, frodige omgivelser med masse planter, flott kunst på veggene og dekorasjoner i taket, fiskedam og et fantastisk personale! Vi har fra første dag blitt behandlet som helt spesielle gjester, da eierne tok i mot oss. Når utvalget og kvaliteten på maten er førsteklasses, er det lett å forklare hvorfor vi har vært der så ofte. Hovedretter koster 55-65 kroner, og i tillegg serverer de friske og gode smoothies. Nam nam!

Middagen vår var av beste merke. Vi satte oss først ute, men flyttet inn pga regnet. Ungene fikk leke fritt, og tror dere ikke at servitørene satte seg ned og lekte med dem! Fantastisk service :-)
Nikolai, Jørgen og Helmine
Barna tegner og fargelegger mens vi voksne koser oss i bakgrunnen
Ikke farlig å ta med unger på ferie når servitørene tar seg så godt av dem!

Torsdag besøkte vi Penang Toy Museum. En merkelig samling av mange tusen leker i et lite hus langs hovedveien. Fra voksent perspektiv var det et dunkelt lokale med mange kriker og kroker, og litt støvete utstillinger av mange kjente figurer og leker. Barna syntes det var strålende å se så mange leker de kjenner fra barnehage og tv. Og som vi har skrevet før: når de er fornøyde, er alt vel!
Lara Croft med Langbein og Onkel Skrue

Lunsjen skulle vi spise rett over gata. Her ligger en kjent indisk restaurant som heter Sri Ananda Bahwan. Den er i samme restaurantkjede som den familien Gillesen besøkte i Little India i George Town, omtalt i forrige blogginnlegg. Da vi skulle hit, var det et forrykende regnvær. Servitøren anbefalte at vi bestilte litt lam, kylling, ris og naanbrød til å dele. Det ville være enklest, og gi alle muligheten til å smake på det meste. Maten var virkelig god, og vi var godt fornøyde. Restauranten var veldig billig, og de dyreste rettene på menyen kostet i underkant av 30 kroner!

Men da regninga kom, fikk vi sjokk! Luringen av en servitør hadde regnet ut at vi skulle betale omtrent det dobbelte av hva prisene på menyen skulle tilsi. Vi påpekte dette, og ba om en spesifikasjon. Servitøren sa at dette var retter som ikke sto på menyen, og at risen var en spesiell miks... Vi ble veldig irriterte, og skjønte at han forsøkte å lure oss trill rundt. Etter hvert spurte han hvor mye vi selv ønsket å betale, og deretter begynte de å betale oss tilbake kontanter. Vi fikk snakke med hovmesteren, men uansett hva vi sa fikk vi ingen beklagelse. Det var da Torgeir kom med de bevingede ord: "Do you know TripAdvisor? Yes, we're gonna trash you on TripAdvisor!"
Lykke løper fra bilen inn på restauranten, mens
Torgeir og Unn-Doris gjemmer seg bak paraplyen
Mens mat og drikke smakte godt, og vi enda ikke visste hva prisen kom på :-)

Etter denne uvanlige opplevelsen på restauranten dro vi til George Town, alle ti i samme bil! Vi så ut som en italiensk mafiosofamilie på tur, der vi ramlet ut av bilen :-) Vi gikk rundt i Little India og Chinatown, drakk kokosmelk rett fra kokosnøttene og så på folkelivet. Dette er jammen to verdener i en by! Mens vi gikk rundt i gatene, lekte Jørgen, Linus, Nikolai og Helmine "stein, saks, papir" gjennom gatene, og uten at jeg kan si det sikkert, er det nok en av de lengste rundene med dette spillet som er gjennomført! Etter denne dagen bestemte Unn-Doris seg for å søke folkeregisteret om å få bytte navn til Tan-Dooris... :-)
Torgeir serverer kokosnøtter med sugerør i Little India, George Town
Skål!
På vandring gjennom Little India... "stein, saks, papir"!
Før Tromsøværingene skulle reise hjem, ville vi gjerne ta oss en tur til nasjonalparken i Penang. Her kunne vi leie båt, og dra til skilpaddestranda og se på de små skilpaddebarna. Deretter kunne vi sole oss og bade på Monkey Beach, mens kokken vår laget lunsj til oss. Dessverre var det regn på torsdag, så vi utsatte turen til fredag. Da skinte sola, men de høye bølgene gjorde at skipperene ikke ville ta oss den lange turen til skilpaddestranda. Men vi fikk en fin dag på stranda, og var vel fornøyde.

Unn-Doris trengte noen minutter på å få registrert hele familien
på nasjonalparkens besøksliste... :-)
Da er vi snart klare for ombordstigning, men dette var feil båt!

Sjarmtroll!

Mange minnerike opplevelser fikk vi også. Torgeir lærte at han alltid må sjekke lommene før han tar seg en dukkert i havet, Lykke var uheldig og ble brent av en brennmanet, ungene lekte og fanget fisk i bøtta si, og vi lånte vannskuter som nesten alle fikk prøvd ut. Eilin hadde ordnet med litt ekstra mat i tilfelle lunsjen ikke falt i smak for de små. Mens alle var i vannet og badet, fikk 5-6 apekatter snusen i at Eilin hadde deilig lunsj i badevesken sin :-) Plutselig tok de sats, løp for harde livet mot badeveska og stjal maten! Vi oiet og ropte uten at det hjalp: maten var borte, og vi kunne bare se apekattene kose seg med smulene inne i buskene! Litt av en dag!
Ikke rart at nordmenn er populære turister i Malaysia,
når man ser hvordan Torgeir strør om seg med penger :-)
Nikolai jubler etter sin tur sammen med pappa -
han jublet fra start til mål!
Helmine likte seg veldig godt på vannskuteren!
Torgeir og Jørgen var fornøyde med turen!
Kokken vår sørget for veldig god mat
Solhungrige nordlendinger bader i Penang
En lokal helt fant en brennmanet i fjerda, og plukket den opp med hendene,
før han kastet den inn i et kratt... Dagens tøffing!
Glade unger storkoser seg på stranda...
... og overrasker oss voksne når de fanger en fisk i bøtta!
Linus og Helmine fant tonen i hengekøya!
Midt i bildet ser dere trolig "Mesterhjernen" bak apenes matpakketyveri

Vi hadde noen utrolig fine dager med våre venner i Penang, og er takknemlig for at Torgeir og Unn-Doris ville være så mye sammen med oss. Ungene våre lekte sammen, og ble gode venner. Nye møter og leking i Tromsø er allerede avtalt! Unn-Doris og jeg har vært venner i 25 år, og det var veldig fint å kunne tilbringe noen dager i Malaysia med våre familier! Det er lenge siden vi har møttes med barn, så det er en fin opplevelse å bli kjent på den måten også.

Hyggelig å feriere sammen!

Avskjedsmiddagen spiste vi på Tree Monkey restaurant ved Tropical Spice Garden, der fuglen hadde bæsjet i maten vår noen dager tidligere :-) Vi fikk som før veldig god service, og maten var ypperlig. Omgivelsene er som en tropisk hage, og vi kunne ikke fått en finere ramme for denne kvelden. Det var litt trist for oss alle å ta farvel, men vi var glade for dagene vi hadde hatt sammen og gleder oss til vi møtes igjen.
Flott par!


English summary:

We were very happy when we found out that Kjell-Erik's friend Unn-Doris and her family from Tromsø would spend a week of holiday in Penang while we are here. Together with her man Torgeir and children Birk, Lykke, Jørgen and Linus she spent a lot of time with us here in Batu Ferringhi. During their visit we managed to go to Monkey Beach in the national park, a toy museum, Little India, swimming pool, and enjoy some awesome dinners together.