Fredag 21. oktober forlot vi St. Pete Beach etter to uker i Waves 12. Bilen var så full av bagasje at vi måtte på postkontoret og sende hjem ei eske før vi kunne starte på turen nedover vestkysten! Flyet vårt til Houston skulle gå fra Fort Lauderdale (ca 4,5 timers kjøring unna) lørdag ettermiddag. Etter flere anbefalinger hadde vi valgt å overnatte i Naples den siste natten i Florida. Naples er en liten by ved Mexicogolfen med vel 20 000 innbyggere, der mange rike og berømte amerikanere har sitt andre hjem.
På veien stoppet vi både i Brandenton ved Sarasota og spiste kjempegode spareribs! Spesielt Helmine er blitt veldig glad i denne amerikanske spesialiteten. Vi tok oss tid til en lang og god lunsj før vi fortsatte sørover.
 |
| Relativt voksne porsjoner til noen sultne ulver |
 |
| Spare ribs er digg, ass :-) |
Da vi kom til Fort Myers, måtte vi bare ta oss en avstikker fra motorveien og se på byen. Fort Myers har i overkant av 62 000 innbyggere, altså omtrent det samme som Tromsø. Vi stoppet for en kaffepause med banankake på Starbucks. Her fikk vi den gode nyheten at bilen vår hjemme på Vinterbro var solgt, så det var god grunn til å feire! Vi likte godt det lille vi så av sentrum, veldig koselig og med mange spennende små butikker. Hit kommer vi gjerne tilbake en gang!
 |
| Starbucks er en sikker vinner når vi trenger en kaffepause |
 |
| Gatebilde i Fort Myers |
Vi valgte å bo i et suitehotell ute på landet, rundt 15 min fra Naples sentrum, men sentralt beliggende like ved hovedveiene. Vi sjekket inn med all vår bagasje, og for et svært rom vi fikk! Her var det egen stue til oss voksne på kvelden, kjøkkenkrok, egen vask i selve rommet og god garderobeplass. Naples var en veldig fin by som vi gjerne kommer tilbake til.
 |
| Frokosten |
 |
| Sjefen sjøl trenger også å slappe av mellom slagene :-) |
Ettermiddagen valgte vi å bruke i byens hovedgate, som heter Fifth Avenue South. Her var det masse folk å se i gatene! Årsaken var at Naples denne ettermiddagen samlet inn penger til kampen mot brystkreft under mottoet "Pink is Power". Hovedattraksjonen var et kilometerlangt løp på høye hæler "Stilettsprinten", hvor alle var velkommen til å delta! Mange gutter og menn hadde kledd seg i rosa klær og høyhælte sko for å delta i løpet...
 |
| En mann i stiletthæler med rosa dusker |
Det var ikke så lett å forklare Nikolai og Helmine at dette var "vanlige" folk som på denne måten stilte opp for at damer ikke skulle få problemer med puppene sine :-) Løpet var veldig morsomt å se på, og vi syntes det var en fin anledning til å gi noen dollar til en god sak.
 |
| Eilin og Helmine sammen med damer som samler inn penger til kreftsaken |
 |
| Stilettsprinten er i gang |
 |
| Deltakerne er i mange fasonger |
 |
| Rosa er utvilsomt dagens farge |
 |
| Ser ut til at han sliter litt med ganglaget... |
Etter at vi hadde spist en kjempegod middag med fargerike drinker, var det blitt sent og vi måtte kjøre hjem til hotellet.
 |
| Helmines fredagsdrink |
 |
| Nikolai trives på restaurant i Naples |
 |
| En blanding av mojito og margarita |
 |
| Stemning |
Ute på gata hørte vi sang som fikk oss alle til å stoppe opp... Hvor kom det fra? Må ha vært den mest fantastiske damestemmen vi noen gang hadde hørt... På et gatehjørne i Naples, denne fredagskvelden i oktober, sto 17 år gamle Jessica Stone og sang fra "Phantom of the Opera" med flere hundre mennesker rundt seg. Det var ikke til å tro! Hun var utrolig dyktig og moden for alderen, og vi blir ikke overrasket om det var en kommende Broadwaystjerne som sang på fortauet foran oss.
 |
| Jessica Stone - sangtalent fra Naples |
---
Neste dag var det bare å komme seg til Fort Lauderdale, levere leiebilen og komme seg på flyet til Houston.
 |
| Bilen er pakket, men bensintanken er nesten tom... |
Transportetappen på halvannen time gjennom Everglades ble i overkant spennende... Everglades nasjonalpark er spesielt kjent for sine alligatorer, og langs veien er det tette gjerder som skal hindre dem å forstyrre trafikken.
Sjåfør Kjellemann startet fra Naples på relativt tom bensintank, vel vitende om at det sjelden er langt mellom bensinstasjonene i dette landet. Bortsett fra i Everglades! Her var det ikke en bensinstasjon i se på 1 t og 20 minutter, og da bensinlampa først begynte å lyse rødt og deretter telle ned i et imponerende tempo, var stemingen i bilen ikke spesielt god... Jeg hadde ikke lyst til å parkere bilen i veikanten, og traske etter veien på jakt etter bensin... Men akkurat da, som manna fra himmelen, dukket den eneste bensinstasjonen opp, og verdens mest lettede Finnsnesværing kunne fylle opp tanken og atter se lyst på tilværelsen :-) Det tok nok et par dager før vi kunne fleipe med dette...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar